Høstfenomen over Otta.

Hva du må oppleve i Sel kommune

Rondvassbu

Rondvassbu er midtpunktet i Rondane og er en meget populær hytte med fristende topper på alle kanter. Hytta ligger vakkert til i sørenden av Rondvatnet. Rett bak hytta ruver Svartnuten og bakom der igjen strekker den ene rondekjempen etter den andre seg mot skyene - Vinjeronden, Storronden og sjefen selv, Rondslottet (2178 moh).

For å komme til Rondvassbu tar du av fra E6 ved Otta, og følger veien til Mysuseter. Fra Mysuseter går det vei innover til Spranget, hvor det er opparbeidet en flott parkeringsplass. Fra Spranget må du gå frem til turisthytta som ligger vakkert til ved det majestetiske Rondvatnet. Turen fra Spranget og inn til Rondvassbu tar omlag 1 t. og 20 min. i naturskjønn og spennende natur. Vel fremme vil et hyggelig vertskap ta vel i mot deg, og gjøre sitt til at du vil få et hyggelig besøk inne i norges eldste nasjonalpark.

Mer informasjon vil du finne på:
http://www.turistforeningen.no/rondvassbu/index.php?fo_id=6264

Brudesløret

Om jeg må velge meg et favorittsted inne i Rondane må det bli Brudesløret.
Her kan jeg på en vakker sommerdag sitte i flere timer og bare å drømme meg bort, mens jeg hører på det fossende vannbruset. Elva Ula kaster seg ut i brusende fossefall, og skaper et nesten trollskt og eventyrlig skue. Når de første frostnettene har gjort sitt arbeid, kan jeg også gå rundt i timesvis bare for å fotografere naturens egne kunstverk som da skapes. Senhøstes med skodden liggende lavt i terrenget, er jeg ikke noe forundret over at sagn og eventyr kunne skapes...

Fra Tjønnbakken på Mysuseter går du lett inntil Brudesløret på en halv time. Om du ikke har tid til noe annet på ditt besøk, så ta deg i allefall tid til dette.

Link til mer info:
http://www.mysusetervel.no/Gammelt/Kart/Brudesloeret.htm

Heidal - bygda med særpreg.

I fjellbygda Heidal, kan du få det beste av naturopplevelser. Jeg kan nevne: Rafting i Sjoa, juvvandring, et ypperlig utgangspunkt for fjellturer i Jotunheimen og Rondane, oppkjørte skiløyper i fleng, 15 minutter til skitrekket ved Lemonsjøen, seterbesøk, gardsbesøk og mye mye mer!

 

Heidal har den største tettheten av verneverdige bygninger i Norge. Rundt 60 prosent av de 1300 husene er fra før 1900. Av disse er 90 hus fredet. Ni av gårdene er totalfredet. Noen av de mer kjente gårdene er Heringstad, Kruke, Bjølstad Gård, Lusæter og Slette, som forøvrig har sin egen bunad.

 

I Heidal ligger også nisseloftet. Driveren Helge Sandvoll har her bygget opp et flott og spennende sted, som jeg absolutt kan si at er verd et besøk både for store og små. Nisseloftet tar utgangspunkt i troen på de underjordiske, nisser og troll, og det er ikke uten grunn at nisseloftet ligger nettopp her i eventyrbygda Heidal.

 

Alle kjenner vel til eventyret om ”Guttene som traff trollene på Heidalsskogen”. Handlingen fra dette eventyret stammer nettopp herifra.

Linker:

 

  http://www.nisseloftet.no/

  http://www.eventyrfestivalen.no/

 

 

 

 

 

 

Rafting

Rafting og elvepadling har de siste tiårene blitt en attraktiv aktivitet i store deler av kommunen. Elvene Sjoa og Otta er elver som passer utmerket til dette formålet. Raftingselskapene har opplegg og strekninger som passer alle ferdighetsnivåer, og erfarne og dyktige instruktører sørger for at du får en hyggelig og sikker opplevelse.

Sjoa er den elva som er mest krevende, og Otta er der hvor du gjerne tar første turen.

 

Rafting og padling kan også være usikkert om du ikke tar elvene på alvor, og du prøver deg alene på de enorme kreftene elvene kan vise. Dødsulykker har det vært flere av, så det er absolutt å anbefale å benytte seg av raftingselskapenes ekspertise og kunnskap. Dette skaper trygghet, og det er mye hyggeligere enn at ulykker skjer…

 

En tur i elvene i sammen med andre eventyrlystne, er en opplevelse jeg absolutt kan anbefale.

 

GOD FORNØYELSE!

 

Linker til aktører:

http://www.villmarken-kaller.no
www.gorafting.no
www.sjoarafting.no

Sameti - Marcello Haugens hytte på Thokampen

 

I 1915 fikk Marcello bygget hytta Sameti, på tomten han hadde fått i gave noen år tidligere. Sameti ligger på en liten fjelltopp, Thokampen, ikke langt fra Pillarguritoppen ovenfor Otta i Sel kommune. Eiendommen er på ca. 1 mål og har utsikt til fjellene rundt med bl.a. Rondane, og til stasjonsbyen Otta nede i dalen. Marcello hadde reddet bonden BredevangenThogården ved Ottaelva fra en ulykke i forbindelse med at hesten hans løp løpsk. Derfor fikk Marcello fjelltoppen i gave. Marcello gav hytta det sanskrit-navnet Sameti (d.e. jeg tørster), også assosiert med Jesus Kristus' ord på korset. Han gjorde stedet tilgjengelig for allmennheten ved å henge nøkkelen på veggen utenfor døren. Eiendommen ble i 1983 gjort om til en stiftelse.

 
Marcello forsto tidlig at han hadde ”klarsyn” uten å ane noe om hvordan han skulle bruke sin medfødte gave. Han begynte ved jernbanen som lokomotivpusser på Hamar og senere på Otta. I 1908 ble han forfremmet til fyrbI 1915 fikk Marcello bygget hytta Sameti, på tomten han hadde fått i gave noen år tidligere. Sameti ligger på en liten fjelltopp, Thokampen, ikke langt fra Pillarguritoppen ovenfor Otta i Sel kommune. Eiendommen er på ca. 1 mål og har utsikt til fjellene rundt med bl.a. Rondane, og til stasjonsbyen Otta nede i dalen. Marcello hadde reddet bonden Bredevangenpå Thogårdenved Ottaelva fra en ulykke i forbindelse med at hesten hans løp løpsk. Derfor fikk Marcello fjelltoppen i gave. Marcello gav hytta det sanskrit-navnet Sameti (d.e. jeg tørster), også assosiert med Jesus Kristus' ord på korset. Han øter. Etter hvert begynte han å hjelpe folk med sitt klarsyn og sine helbredende evner. Han ble snart en lokal berømthet. Opptil hundre besøkende kunne Marcello ha på én dag. De sto i kø i timevis for å få lindring mot smerte, en bedring i en kronisk tilstand, hjelp til å finne en mistet eiendel eller til å finne vann. Telefonen ringte nærmest i ett sett.

  Marcello Haugen døde i 1967 etter selv å ha forutsagt tidspunktet for sin egen død med stor nøyaktighet]. Han ligger begravet på Vestre Aker kirkegård i Oslo sammen med sin mor og sin søster Inga.

http://www.marcellohaugen.no/

http://www.mysticaeterna.com/historien.html

 

Kvitskriuprestein

Korleis kjem ein til Kvitskriuprestein?

Omlag 4 kilometer nord for Otta - mellom kyrkja  og den gamle brua på Selsverket - tek vegen opp til Uldalen av frå E6.

Etter ein og ein halv kilometer, ved dammen i Ula, kjem ein fram til bomvegen  til  Mysuseter.

Dette er et naturfenomen som oppstår når regnvann skyller bort hardpakket morenemateriale i moreneryggen, men etterlater seg søyler der store steiner ligger som paraplyer og beskytter de underliggende massene mot regn. I tillegg har solen bidratt til å gjør overflaten hardere og mer motstandsyktig, på samme måte som med soltørket leire. De høyeste søylene er rundt seks meter og er beregnet å være ca. 200 år gamle. Prestene trekker seg stadig lenger oppover dalsiden ettersom de eldste faller overende i fronten mens nye vaskes frem av regnvann lenger oppe.

Selv om det finnes flere små forekomster av dette fenomenet i området rundt Kvitskriuprestan, er dette et fenomen som ikke finnes andre steder i Nord-Europa. Fenomenet finnes imidlertid flere steder i Alpene.

Kvitskriuprestan er fredet, så alle former for hærverk er forbudt. Det er også forbudt å passere gjerdet som er satt opp for å beskytte søylene.

Vil du gjøre turen ekstra opplevelsesrik, kan du gå elvestigen langs Ula. Denne stigen starter på Selsverket noen få kilometer nord for Otta. Langs denne stien vil du oppleve den ville Ula i dens ferd nedover mot Gudbrandsdalslågen. De flotte fossene og de dype jettegryten kan ta pusten fra de fleste. Går du hele veien herfra og inn til "prestene" tar turen litt over en time hver vei.
ANBEFALES!

Fugle - og dyrelivet, samt fisking på Selsvollene.

 

Selsvollene heter området mellom Otta og Sel.
Før 1900 tallet var dette et sammenhengende våtmarksområde.

I begynnelsen av 1900-årene ble satt igang graving i Lågen for å tørrlegge Selsvollene. Den første utgravingen foregikk med handmakt, mens bortkjøringen av masse ble gjort med hest. Dette arbeidet foregikk i forbindelse med jernbaneutbyggingen nordover fra Otta. Flommen i Lågen satte stopper for utgravingen. I 1920-årene ble gravingen gjenopptatt, da med mer moderne redskaper. Høyer-Ellefsen sto for dette arbeidet. Selsvollene ble tørrlagt og dyrket, og ble etter hvert Sels kornkammer.

I dag er det fortsatt et yrende dyr og fugleliv på denne vel 12 km lange strekningen. Gudbrandsdalslågen og Selsbekken gjør sitt til at and og vadefugler har en flotte habiatter og levekår. Ellers er det et yrende dyreliv også, hvor hjortedyr stadig er å se på hver eneste tur. Beveren har flotte levevilkår her, og er i en stadig vekst. Et artig dyr å beskue. Rev og mink er andre dyrearter man kan være så heldig å treffe på.

På sommeren og høsten er fiskemulighetene gode, og ørret på 1,2 og 3kg blir tatt her hver eneste sommer. I tillegg er harr på godt opp mot kiloen heller ikke sjelden.
Inne på Selsvollene ligger også Skottvatnet. Et vatn som i dag er et naturreservat. Etter omfattende oppdyrking er dette siste rest av et stort sumpområde på Selsvollene. Lokaliteten består av et næringsrikt tjern omkranset av strandeng, krattskog og dyrka mark. Området er viktig for fugl på trekk, i hekketida, sommeropphold, fjærfelling og næringssøk. Det ligger sentralt i den indre trekkruta for Østlandet. Nordgrensa for utbredelsen av mange arter både av hekkende fugl og planter ligger her.

 

Rustgruvene og Dammtjønn

Sel Kobberverk, eller Frederiks Gaves Verk som det het, var i drift fra 1624. Verket fikk privilegier i 1642 og smeltehytta lå ved elva Ula. Kobberverket ble nedlagt etter Stor–Ofsen i 1789 som raserte og utslettet "gruvebyen".

Restene etter kobbergruvene her stammer fra noen av de eldste malmgruvene i Norge. Bergbrytingen ble satt i gang etter et kongelig privilegium fra 1642.

Den tidligste fase i norsk bergverkshistorie er synlig i form av spor etter de klassiske bergbrytingteknikkene: kaldkilingsdrifter og boreprofiler etter tidlig kruttsprenging.

Trekull i berghaldene (tipphaugene) forteller oss at fyrsetting var en vanlig brytingteknikk.

Ytterligere informasjon er å finne i "Informasjonssenter for bergverk og steinindustri" på Otta. En kultursti er anlagt fra Rondaneveien til Rustgruvene der man kan gå etter bergmester Span's gamle kart fra ca 1647 og finne alt i terrenget nøyaktig slik det er avtegnet. Rustgruvene er et fredet industrielt kulturminne.

Idylliske Damtjønn ble i starten anlagt som et vannreservoar for gruvedriften. I dag ligger dette som en virkelig perle. Området rundt Dammtjønn er også kjent for å være et rikt elgområde, og fangst har her vært drevet i generasjoner.

Per Gynt hytta

Peer Gynt - hytta ligger ved foten av Smiubelgen, vest i Rondane nasjonalpark.
Fint turterreng gjør stedet lett tilgjengelig fra Høvringen, Mysuseter, Kampen og Rondvassbu både sommer og vinter. Området har et rikt fugleliv på de nærliggende myrene, og her finnes det også multe og plukke på sensommeren. Det hender også en gang i mellom at moskus fra Dovrefjell trekker ned til dette området.

Hytta ligger idyllisk til, og er et yndet turmål både for turister og innenbygdsboende.    

Jørundgard middelaldersenter

Opplev Jørundgard Middelaldersenter - en av de sjeldne og unike severdigheter i Gudbrandsdalen. Denne vakre middelalder gården ble oppført til innspillingen av filmen Kransen i 1994, bygget på Sigrid Undsets roman om Kristin Lavransdatter. Filmen Kransen er en av de største filmsuksessene til Liv Ullmann, som hadde regien, og en av de mest sette filmene i Norge. Kristinspelet arrangeres også her på Jørundgård hver sommer i juli måned. Det alene er vel verd et besøk!Jørundgard ligger med sine 16 hus og stavkirke ved E-6 i Sel, 13 km nord for Otta, byen ved Rondane og Nasjonalparkriket med Høvringen som en av de nærmeste naturperlene. På Sel ligger også Nord-Sel kirke der statuen av Kristin Lavransdatter er plassert. Denne ble gitt som gave av Aschehoug forlag i 1982.Pilegrimsleden som ble åpnet i 1997 går forbi gården. I husene er det utstilt rekvisitter fra filminnspillingen. Det er konserter, kåseri og andre aktiviteter enkelte dager.

DANSEFESTIVALEN PÅ SEL ARRANGERES I SAMME OMRÅDE I BEGYNNELSEN AV JULI HVERT ÅR, ET ARRANGEMENT MED EN STEMNING SOM BARE MÅ OPPLEVES!

http://www.dansefestivalen.no/

Kringenstøtta, minne om slaget i Kringen

Skottetoget 1612 besto av omkring 300 skotter under ledelse av oberstløytnant Alexander Ramsay, kaptein George Sinclair og kaptein George Hay, som sommeren 1612 kom inn Romsdalsfjorden . Formålet var å slutte seg til de svenske styrkene under Kalmarkrigen . Siden de skulle bli bevæpnet senere, var de kun utstyrt med lette våpen.Da ekspedisjonen ankom Romsdalsfjorden i to skuter omkring 20. august 1612 , loste bonden Ivar på Helland dem innover fjorden til Per Jonsson på gården Klungnes. Han ble tatt til fange av skottehæren og tvunget til å lose dem videre.Ved Kringen , sør for Otta , møtte de en improvisert norsk bondehær, som lurte skottene inn i et bakhold, der mesteparten av styrken ble drept. Det er usikkert hva som skjedde med de overlevende, men en del, om ikke alle, ble likvidert på Kvam .I Kringen like sør for Otta, er det reist en stor minnestein om dette slaget.

 

Kommentarer

09.09.2012 10:58

Sølvi

Kjempefin side med mye informasjon