Det finnes meiser i store mengder ved foringsplassen nå i vintermånedene. Granmeis, svartmeis og kjøttmeis er i et klart flertall, men det finnes en liten en som jeg setter svært stor pris på- toppmeisen. Den trivelige lille skapningen er både vakker og svært så tillitsfull. Noen stor kamphane er den derimot ikke, og havner fort bak i køen blant ivrige gjester i frøautomatene, men så fort det finnes et lite gløtt er den straks på pletten for å hente seg et frø, som den flyr inn i nærmeste tre med for å nyte i fred for de andre.

Gråsisiken kom på foringsplassen nå dag i store flokker. Denne fargerike fuglen er en trivelig gjest som jeg setter stor pris på. I sammen med toppmeisen var disse i dag lyspunktet på foringsplassen på en ellers sur og kald dag. Spettene glimrer fortsatt med sitt fravær, med jeg hørte dem på avstand i dag også. Ellers så hadde jeg i løpet av natten hatt besøk av både rev, mår og hare. Det er liv i gammelskogen.

Livet ved bua går sin vante gang, og ekornene er stadig på farten for å skaffe seg en godbit de også. Etter alle mine besøk ved bua så har de begynt å kjenne meg igjen når jeg kommer, og det går ikke mange minutter etter at ny mat er lagt ut før både to og tre er plass for å nyte godbitene. Denne ene har mye lengre øreduster enn de andre, og jeg har gitt ham navnet Buster.

I dag fikk jeg virkelig et celebert besøk ved bua, da denne tretåspetten meldte sin ankomst. Jeg har opplevd denne spetten flere ganger tidligere, men dette var første gang jeg har kommet på skikkelig skuddhold av den. Et trivelig bekjentskap, og jeg gleder meg til fortsettelsen.