Det hvite rådyret

Naturen kan være vakker og finurlig på en og samme gang. Noen møter glemmer man aldri, og noen møter er nesten uvirkelige. Mitt første møte med det hvite rådyret var et slik.

Utallige turer, og timevis med venting og leting førte til at jeg endelig lykkes. Før lykkefølelsen denne kvelden, hadde jeg mange ganger reist hjem i frustrasjon og tungsinn. Men en ting bestemte jeg meg for- denne gir jeg ikke opp!

Tidlig på våren begynte ryktene å gå om dette hvite rådyret. Vel, jeg må innrømme at jeg tvilte. Likevel ble ryktene flere og flere utover våren og sommeren, og tvilen forsvant fort etter et mobilbilde som jeg mottok fra en tipser (takk til deg Ellen). Jakten var dermed i gang. Flere ganger var jeg på «skuddhold», men alltid fant rådyret en vei ut av motivet, eller det bare viste bakparten, noen føtter eller kroppen gjennom allslags buskas og annet rot. Det kunne blitt et dokumenterende bilde av dette også, men denne ene gangen i livet jeg opplever et slikt dyr ville jeg ha skikkelig. Å heldigvis, slikt som i et hvert eventyr, endte alt bra til slutt.

Det er et eventyr, og det er en gang i livet du opplever et slikt dyr. «Hvis du har sett en hvit elg, er det et ganske sjeldent naturfenomen du har vært vitne til.

Har du derimot sett et hvitt rådyr, ja da ligner det mer en sensasjon du aldri får oppleve igjen.»

Dette utalte Professor Atle Mysterud ved Universitet i Oslo, spesialist på hjortedyr og biologisk mangfold, etter en lignende observasjon i Vest-Agder for noen år tilbake.

Her er noen utvalgte bilder fra mitt møte, nyt dem!

Minner om opphavsretten til disse bildene!