Velkommen ~ Bakgrunn

Bakgrunn

Cirka 14,3 prosent av Norges fastlandsareal er vernet, hvorav nasjonalparker utgjør cirka 8,3 prosent, landskapsvernområder cirka 4,7 prosent, og naturreservater cirka 1,3 prosent. I tillegg kommer et ikke ubetydelig antall naturminner, men disse har svært begrenset arealomfang.

Flere av våre landsskapsvernområder og naturreservater er lite kjent selv blandt mange lokale innbyggere, og ikke minst for tilreisende. Jeg har selv gjennom en årrekke stadig besøkt flere av disse områdene, og finner alltid spennende og flotte naturopplevelser av mange slag. Naturen er alltid mest interessant og lærerik, når den i størst mulig grad er uberørt og fri for inngrep. Forstå meg riktig når jeg skriver dette, men vi trenger noen slike verneområder, for å ta vare på enkelte naturtyper og for å ta vare på artsmangfoldet for fremtiden.

På denne siden vil jeg presentere flere slike områder fra Nord-Gudbrandsdalen for dere. Hovedsakelig fra kommunene Sel og Vågå, som jeg kjenner aller best. Andre områder fra nærliggende kommuner vil komme etterhvert. Håper dere finner dette interessant, og opplysende. For de av dere som finner dette så interessant at dere vil besøke stedene, ber jeg om at dere setter dere inn i de verneregler som gjelder i de enkelte områder. På den måten vil disse sårbare stedene kunne oppleves også for de kommende generasjoner.

Våre nasjonalparker er ikke tatt med i denne oversikten, da disse er allmennkjent for de fleste.

Bilder fra hvert enkelt sted vil komme etterhvert.

Berdøla naturreservat, Sel kommune

Dette reservatet ligger vest for Sjoa mot Heidal, og har et areal på ca. 2450 dekar. Reservatet ble opprettet den 9.juli 1993, og består av en bekkekløft med meget stor artsrikdom av planter. Flere av disse er kalkkrevende og området er voksested for flere svært sjeldne arter.

Selve reservatet er en vel 7 km lang del av en dyp og trang sideelvkløft, og ikke av de mest lette stedene å besøke. Berdøla naturreservat stekker seg fra Kvernbrusætrin og mot Kvernbrusfli og Heidalsmuen.

Sandbu naturreservat, Sel kommune

Reservatet består av skog på ur og skredjord i en bratt nord – østvendt skråning vest for Lågen. Det ligger en steil bergvegg i vest, og det er næringsrikt og lunt. Skogen er en fjellutforming av gråor/heggeskog med stort innslag av alm. Forekomsten av alm er den nordligste i Gudbrandsdalen, og den mest kontinentale i hele landet. Plantelivet for øvrig er frodig og artsrikt.

Reservatet ble opprettet 4.september 1981, og har et areal på ca.20 dekar.

Koloberget naturreservat, Sel kommune

I verneformålet for dette naturområdet heter det at vernet skal føre til å bevare et forholdsvis urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser.

Området har en særskilt vitenskapelig betydning fordi det har en rik lavflora på berg i et naturmiljø med gammel furuskog og rik vegetasjon.

Naturreservatet ble opprettet 2.september 2005, og har et areal på ca. 710 dekar.

Skottvatnet naturreservat, sel kommune

Inne på Selsvollene ligger Skottvatnet. Et vatn som i dag er et naturreservat. Etter omfattende oppdyrking er dette siste rest av et stort sumpområde på Selsvollene. Lokaliteten består av et næringsrikt tjern omkranset av strandeng, krattskog og dyrka mark. Området er viktig for fugl på trekk, i hekketida, sommeropphold, fjærfelling og næringssøk. Det ligger sentralt i den indre trekkruta for Østlandet. Nordgrensa for utbredelsen av mange arter både av hekkende fugl og planter ligger her.

Reservatet ble opprettet 12.oktober 1990, og har et areal på 318 dekar.

Frydalen landskapsvernområde, Sel kommune

Frydalen landskapsvernområde er et delområde i verneplanen for Rondane, som omfatter areal i Oppland og Hedmark fylker. Området grenser til Rondane nasjonalpark og til Flakkstjønna naturreservat. Landskapsvernområdet har et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Området er viktig som leveområde for villreinstammen i Rondane, og det har et rikt dyre- og planteliv. Området har også verneverdige landskapsformer.

Landskapsvernområdet ble opprettet 24.oktober 2003, og har et areal på hele 39660 dekar.

Blessumkalvkveen naturreservat, Vågå kommune

Formålet med vernet er å bevare et område med furu naturskog på høgstaudemark.

Verneområdet er ei skogli ved Randsverk med en sjelden vegetasjonstype, furuskog på høgstaudemark. Dette er gammel, glissen og grovvokst naturskog. Dette er det eldste arealverneområdet i Oppland som i dag er fredet etter Naturvernloven.

Naturreservatet ble opprettet 12.april 1918, og er på 99 dekar.

Birisjølia landskapsvernområde, Vågå kommune

Formålet med vernet er å sikre ei kontrollert videre utvikling av et vakkert, kulturpåverket skogområde, der i første rekke gammel kraggformet furu er et viktig element i landskapet.

Landskapvernområdet ligger øst for elva Sjoa og grenser i nord til Stuttgonglia naturreservat. Dette er et vakkert, kulturpåvirket skogområde med mye gammel kraggfuru. Innenfor området er det et vidt spekter av vegetasjonstyper.

Naturreservatet ble opprettet 16.desember 1983, og er på 3062 dekar.

Ottadalen landskapsvernområde, Vågå kommune

Formålet med vernet er å:
1. Ta vare på et egenartet naturlandskap som del av eit sammenhengende høyfjellsområde

2. Ta vare på det biologiske mangfoldet i området, med særlig vekt på villreinstammen i Ottadalen nord

3. Ta vare på kulturminner, blant annet knyttet til vanningsanlegg.

Ottadalen landskapsvernområde er et delområde i verneplanen for Reinheimen, som omfatter areal i Oppland og i Møre og Romsdal fylker. Landskapsvernområdet har etegenartet naturlandskap som er en del av et sammenhengende høyfjellsområde. Stor verdi er knyttet til det biologiske mangfoldet i området, med særlig vekt på villreinstammen i Ottadalen nord. Her finnes det også verdifulle kulturminner, blant annet knyttet til vanningsanlegg. Landskapsvernområdet grenser i nord til Reinheimen nasjonalpark og Finndalen landskapsvernområde.

Landskapsvernet ble opprettet 24.november 2006, og har et arel på224057 dekar.

Styggemyra naturreservat, Vågå kommune

Formålet med vernet er å b evare ei variert fjellmyr med dominans av rik minerotrof vegetasjon i et område med stor naturvitenskapelig verdi.

Reservatet er et myrkompleks som grenser til Birisjølia landskapsvernområde og Birisjøen. Det er jordvannsmyr som dominerer, for det meste rikmyr. Mange av plantene er typiske for rikmyrer i fjellet. Det er innslag av bakkemyr og nedbørsmyr. Gamle og storvokste furuer finnes spredt i reservatet.

Naturreservatet ble opprettet 18.januar 1985, og er på 326 dekar.

Stuttgonglia naturreservat, Vågå kommune

Formålet med vernet er å b evare et viktig høytliggende og for en stor del urskogpreget furuskogområde med tilhørende plantesamfunn.

Reservatet er ei skogli øst for elva Sjoa. Dette er et høytliggende område med gammel furuskog. Det meste av furuskogen er kreklingfuruskog i veksling med lavfuruskog. Øverst i lia vokser det fjellbjørkeskog. Området grenser i sør til Birisjølia landskapsvernområde.

Naturreservatet ble opprettet 16.desember 1983, og er på 3062 dekar.

Sandehorten naturreservat, Vågå kommune

Formålet med vernet er å b evare ektremtørr kalkfuruskog med sjeldne lavarter.

I sammen med Vistehorten naturreservat i samme område, er dette de to reservatene jeg kjenner best, og besøker oftest. Ikke noe rart kanskje i og med at jeg er oppvokst i dette området. Ikke bare derfor, men også fordi at både flora, insektliv og fugleliv her er helt spesielt. Det ekstreme klimaet gjør at flere sjeldne og spesialiserte insektarter finner livsgrunnlag, og nye billearter er funnet nettopp her. Området er også kjent for sin rikholdige flora, hvor flere sjeldne kalktrengende planter vokser som en av de få plassene i hele Europa. Det er heller ikke mange steder her til lands hvor du kan treffe på flere ulike hakkespettarter i et og samme område. Foruten de vanlige artene som flaggspett og svartspett, er vendehals, dvergspett, grønnspett, gråspett og hortulan(sjelden de siste årene) faste gjester. Hvitryggspett har også hekket her, men er ikke observert de siste ti årene, men kan finnes for det.

Verneområdet ligger i de sørvendte bakkene på nordsida av Vågåvatnet. Dette er et referanseområde for Ottadalstypen av ekstremtørre kalkfuruskoger, og en av de viktigste lokalitetene med tørreng i Norge. Dette er voksested for spesielle og sjeldne lavarter, og en del av et gammelt kulturlandskap.

Naturreservatet ble opprettet 9.juli 1993, og er på 114 dekar.

Vistehorten naturreservat, Vågå kommune

Formålet med vernet er å b evare et særpreget område med ekstremtørr kalkfuruskog, med sjeldne lavarter.

I sammen med Sandehorten naturreservat i samme område, er dette de to reservatene jeg kjenner best, og besøker oftest. Ikke noe rart kanskje i og med at jeg er oppvokst i dette området. Ikke bare derfor, men også fordi at både flora, insektliv og fugleliv her er helt spesielt. Det ekstreme klimaet gjør at flere sjeldne og spesialiserte insektarter finner livsgrunnlag, og nye billearter er funnet nettopp her. Området er også kjent for sin rikholdige flora, hvor flere sjeldne kalktrengende planter vokser som en av de få plassene i hele Europa. Det er heller ikke mange steder her til lands hvor du kan treffe på flere ulike hakkespettarter i et og samme område. Foruten de vanlige artene som flaggspett og svartspett, er vendehals, dvergspett, grønnspett, gråspett og hortulan(sjelden de siste årene) faste gjester. Hvitryggspett har også hekket her, men er ikke observert de siste ti årene, men kan finnes for det.

Verneområdet ligger i de sørvendte bakkene på nordsida av Vågåvatnet. Dette er et referanse-område for Ottadalstypen av ekstremtørre kalkfuruskoger, og en av de viktigste lokalitetene med tørreng i Norge. Dette er voksested for spesielle og sjeldne lavarter, og en del av et gammelt kulturlandskap.

Naturreservatet ble opprettet 9.juli 1993, og har et areal på 234 dekar.