"Det var nettopp en slik varm og fin sommerkveld at jeg kom til blomsterengen, i det den stod som aller frodigst, tidlig i juli. Humla suste og en liten kveldsbris lekte seg i enga. Ved hvert vindpust kunne man se vegetasjonen bølge seg, i det de spede gress- og blomsterstenglene måtte gi etter for vindens styrke. Vinden liksom lekte seg, og alle blomstene ville være med på moroa. Jeg satte meg ned på en mosegrodd stein, og bare nøt øyeblikket. Slike stunder må man bare ta vare på, og gjemme på, til mørke høst og vinterkvelder. Mens jeg satt der kom en neslesommerfugl og satte seg på en tue med tiriltunge. Vingene spredde den ut for å fange sollyset samtidig som den søkte etter nektar. Forsiktig flyttet den seg fra blomst til blomst i sin søken etter godsakene. Etter en stund lettet den, og fløy videre bortover, sikkert på leting etter et annet sted å slå seg ned. Jeg fulgte den med øynene, og kunne se at den hadde peiling inn mot et lite bjørkeholt. Plutselig helt uten forvarsel fløy en fluesnapper ut fra den nærmeste bjørka, og ned mot sommerfuglen. Like fort som den dukket opp ble den borte, det samme var sommerfuglen. At noe så vakkert som denne sommerfuglen skulle miste sitt liv på denne måten, viser hvor sårbar og skjør naturen kan være. En stille vinglete flukt fra en tiriltunge, og utover den blomsterrike engen var det siste den opplevde. I en sprekk i en gammel nedblåst furu hadde fluesnapperen bygd sitt reir. Fem små nøster, skrek høyt av sult, i det fluesnapperhunnen kom flygende med mat i nebbet." 

Sist redigert august 2016