"Stien slynger seg innover i skogen over tørre rander, våte myrer og gjennom lyngkledde flater. Langt her inne i gammelskogen er det som tiden har stått stille i hundreder av år. De kronglete store furuene står som majestetiske kjemper, og strekker sine grove lavgrodde greiner ut fra sine metertykke stammer. Noen steder står disse kjempene så tett sammen at greinene fra dem filtreres sammen, og det kan se ut som de er rivaler som kjemper en innbitt kamp om revir. En kamp i sakte film. Innimellom ligger døde trær på bakken, mosegrodde eller bare grå tørre døde stammer. Dette var også en gang slike kjemper som kunne synes uovervinnelige eller udødelige. Men i naturen har alt sin tid, og mange av disse har falt i bakken for sterke høststormer eller rett og slett av alderdom. Flere steder står døde trær fortsatt oppreiste som flotte skulpturer i landskapet, og mange av disse har blitt til hjem for både spetter, ugler, mår og andre hulleboere. Det er liv i den gamle skogen."

Slik skildret jeg engang en tur inn i de dype bortgjemte skogsområdene som jeg er så veldig glad i. Om ikke dette er en eventyrverden så vet ikke jeg. Dessverre er det slik at det blir stadig mindre av slike skogsområder rundt om i landet. Det moderne skogbruket har ført til at nye områder nås for hugging, og når ny gammelskog blir dannet gjennom hundrede av år, sier det seg selv at den gammelskogen som i dag forsvinner ikke vil dukke opp igjen. Slike biotoper er svært viktige for mange fugle- og dyrearter, og mange av disse artene finnes kun i slike områder. For ikke å snakke om flora og alle de lavarter som finnes her inne. Viktigheten av å ta vare på noen av de siste områdene vi har av slik skog er til og med oppdaget av politikerne, så vi får bare håpe at også kommende generasjoner får ta del i opplevelsene fra virkelig villmark.

Det er ikke alle som klarer, eller har mulighet til å få oppleve gammelskogen. Til glede for dere, så vil jeg på denne måten få dele noen av mine turer med det dere. Drøm dere bort, se etter detaljer eller fantaser om lydene her inne. Noe er sikkert - i gammelskogen kan alt skje! Og til alle dere andre, kanskje er jeg med på å skape en interesse for dette urgamle landskapet som fortsatt finnes i norsk natur.

 

"Solen er i ferd med å gå ned bak tretoppene, i det jeg forlater myra. En ny dag har gitt meg nye minner, og ikke minst avslapping fra hverdagens kjas og mas. Bortsett fra fuglekvitter og en liten svak bris i tretoppene er skogen stille. Inntil stien på tur hjemover i småskumringen, står røtter og rotvelter som de reneste eventyrfigurer. Det er nesten slik at jeg føler at de prøver å få tak i meg, og dra meg inn i deres verden. Jeg grøsser litt, og tanken bringer meg inn på guttene som traff trollene på Heidalskogen. De tre trollene som hadde bare ett øye sammen alle tre, og det skiftes de om å bruke; de hadde et hull i pannen, som de la det i, og styrte det med hånden; han som gikk foran, han måtte ha det, og de andre gikk etter og holdt seg i den første. Jeg ble gående å tenke på dem, og så dem for meg i det de oppdaget trollene. Det måtte ha vært noen tøffe gutter, tenkte jeg, som var så snarrådige. I tillegg var det jo sent på høsten, og mørket hadde falt på. Lenger nede i skogen hører jeg trommingen fra en hakkespett, og i det fjerne hører jeg en ugle tute. Gammelskogen har mange innbyggere, og har et eget sus av villmark liggende over seg."   

Og- ikke glem en hilsen i gjesteboken!🤩